|
MUSEETS SAMLING
De viktigste oppgavene til et kunstmuseum er å samle inn, dokumentere, bevare, forske på og formidle kunst. Derfor har et hvert kunstmuseum en samling.
Stammen i museets samling er Christanssands billedgalleri som ble opprettet i 1902. Etter stiftelsen av museet i 1995 har samlingen vokst ytterligere. Brorparten av de nye verkene er kjøpt inn av museet selv. I tillegg kommer det hvert år tildelinger fra Norsk kulturråd. Museet kan også akseptere gaver fra privatpersoner, foreninger eller andre, og gjøre avtale om forvaltning av verk over et bestemt tidsrom(deponering).
Retningslinjene for innlemmelse av kunst i museets samling sier at samlingen primært skal bygges opp slik at den gir et historisk bilde av den kunst som er skapt og skapes av kunstnere som bor og arbeider i regionen, eller kunstnere som har tilhørighet til regionen. Samlingen kan også suppleres med arbeider som viser den nasjonale og eventuelt internasjonale bakgrunnen for regionens kunst.
Oppfatningene om hvilken kunst som bør kjøpes inn og hvordan en museal kunstsamling skal bygges opp er ikke fastlagt en gang for alle; som de fleste andre idéer endrer de seg i takt med samfunnsutviklingen forøvrig. På 1970-tallet var det for eksempel viktig for kunstmuseene først og fremst å sørge for at samlingen var representativ for hva som skjedde innen bildekunsten. Dette kunne gå på bekostning av kvaliteten i utvalget. I dag mener vi at både representativitet og kvalitetskrav er nødvendige forutsetninger for en god innkjøpspolitikk.
I museet er det ikke bare den aktuelle siden ved kunsten det skal tas hensyn til. Samlingen skal også ha verdi for framtiden. Slik vi kan synes det er spennende å se hvilke verk som var viktige for femti og hundre år siden, vil det være interessant for framtidens museumsgjengere å se hva vi i vår tid betraktet som den viktige kunsten. De verkene som velges ut i dag vil være framtidens kunsthistoriske forskningsmateriale. Oppgaven kan være vanskelig, fordi den betydningsfulle kunsten ofte avtegner seg tydeligst i ettertid. Det vil alltid kunne stilles spørsmål til utvalget av verk som innlemmes i samlingen: Har vi tatt vare på de riktige verkene? Har vi utelatt noe vi burde tatt med? Ikke bare endrer preferansene overfor kunsten seg med tiden, det gjør også den historiske bevisstheten og de historiografiske metodene. Det samme kan sies om hvordan man velger å presentere bruddstykker fra en samling. Vi viser her ca 130 arbeider. Det tilsvarer 10% av den totale samlingen. 10% er mye sammenlignet med andre nordiske kunstmuseer. Like fullt vil denne utvelgelsen være basert på en fortolkning med utgangspunkt i kunsthistorien og en formidlingsstrategi. Derfor vil det alltid være uenighet om hva som vises og hvordan det presenteres for publikum.
En montering av en samling skal poengtere sammenhenger og parallelle utviklingsforløp hos forskjellige kunstnerne, samt vise variasjoner og tendenser i kunsten i det historiske løp. At en montering av en samling har som mål å vise utviklingstrekk i kunsten betyr at den skal ha et historisk perspektiv, der det enkelte kunstverk ses som et historisk dokument. Men kunsthistorien har selvfølgelig en estetisk dimensjon, der vår samtidige opplevelse av verket spiller opp mot verkets historisitet. Derfor har vi i Museets samling valgt noen historiske brudd for å poengtere nettopp kunsthistoriens dobbelthet. Verkene i denne samlingen representerer den kunsten og det kunsthåndverket i Norge og i vår region som vi mener er viktig i dag og som vi tror vil ha verdi, både for kunstopplevelser og som kunnskapskilde, også i framtiden.
Samlingen vises i denne form frem til 2008.
Erlend G. Høyersten, direktør Sørlandets Kunstmuseum
NB! Samlingen er nå stengt for ombygging. Ny utstilling åpnes lørdag 18. oktober.
|
SAMLINGEN 2010
