33 kvinnelige pionerer

Gunnvor Advocaat (1912-1997) var en norsk billedkunstner med utdanning fra Kunstakademiet i Haag (1938-39), fra Doro Ordings malerskole i Oslo, og fra Statens Kunst og Håndverksskole (1942-1943). Advocaat var bosatt i Nice på 1920-tallet og bodde i Roma fra 1960-1968 og i Taormina på Sicilia fra 1968. Arbeidene fra 1950- og 1960-tallet er preget av geometrisk abstraksjon, mens maleriene fra 1970-tallet har større fargeflater med mer dempede og duse farger. I Norske grafikere i dag skrev Advocaat:

– I grafikk som i maleri er mitt mål presis avveining i komposisjon av fargede planformers spenning og balanse, størrelsesform, bevegelse i rom. Derfor passer den nonfigurative uttrykksformen meg best.
Foto: Gunnvor Advocaat, u.d. Foto: Illustrert Norsk kunstnerleksikon, 1956/© O. Væring.

SYNNØVE ANKER AURDAL (1908-2000)  var utdannet ved Karen og Ragnhild Prestgards vevskole i Lillehammer og ved Statens Kvinnelige Industriskole i Oslo 1932–34. Hun debuterte i 1941 med en separatutstilling i Kunstnerforbundet, og hadde flere separatutstillinger, blant annet i Nasjonalgalleriet 1968 og 1978, Blaafarveverket 1989 og Grand Palain i Paris 1976. Hennes arbeider fra 1930-årene var gjerne i en flat ornamental stil, ofte symmetrisk komponert med paralleller til internasjonal billedvev i datidens art deco formspråk. Hennes kunstneriske utvikling skjøt fart i 1960-årene, samtidig med at hun begynte å trekke inn andre materialer enn ull. I det store teppet «När månen steg röd överön» (Oslo helseråd, 1968) bruker hun rødlakkert kobbertråd sammen med ull, og senere brukte hun også metall, hamp, nylon og plast. Synnøve Anker Aurdal introduserte det nonfigurative bildet innenfor norsk billedvev. Hun var gift med maleren Leon Aurdal fra 1944 til 1949 og billedkunstneren Ludvig Eikaas fra 1949. Hun var mor til billedkunstneren Siri Aurdal.

Synnøve Anker Aurdal,1964. Foto: Atelier Rude/Oslo Museum

AGNES CLEVE (1876-1951) var en svensk billedkunstner som studerte periodevis ved Valands målarskola i Göteborg i årene 1897-1912. Hun gifter seg med en advokat i 1901 og fikk to barn i 1902 og 1905. Sammen med mannen reiser hun både til Tyskland og Italia og besøker utallige museer. Hun gifter seg senere med kunstneren John Jon-And. De drar sammen til Paris og studerer hos Henri le Fauconnier på Adaddémie de la Palette. De reiser til New York i 1916, og på studiereiser til Nord-Afrika, Spania, Italia, Frankrike og England. Hennes første separatutstilling er på Gummesons kunsthall i 1929. I 1937 deltar hun på en utstilling med kvinnelige kunstnere på Stedjeliks Museum i Amsterdam. Den først moderne utstillingen med Agnes Cleve var på Norrköpings Konstmuseum i 1988.

Agnes Cleve, 1917. foto: privat

Else Fischer-Hansen (1905-1996) fant først ut at hun ønsket å male da hun var omtrent 20 år gammel. Allerede på midten av 1930-tallet valgte Fischer-Hansen å forlate det naturalistiske maleriet for å jobbe i et abstrakt formspråk, inspirert av naturen. I 1936 begynte hun å male det hun kalte «psykologiske bilder», dvs. abstraksjoner basert på et landskap eller et musikkstykke. Denne utviklingen skyldtes at hun hadde vært innlagt på sykehus i halvannet år på grunn av en alvorlig sykdom. På 1940-tallet var Fischer-Hansen nær mange av kunstnerne som senere ble med i den internasjonale kunstnerforeningen Cobra. Hun deltok i den berømte teltutstillingen på Dyrehaven i 1941, og malte utstillingens abstrakte runde skilt. I teltet utstiltes bl.a. Else Alfelt, Ejler Bille, Henry Heerup, Egill Jacobsen, Asger Jorn og ektemannen Egon Mathiesen, som hun giftet seg med i 1931.

Else Fischer-Hansen, 1955.Foto: Erik Gleie / Ritzau Scanpix / NTB

Sigrid Hjertén (1885-1948) utdanner seg i Stockholm som tegnelærer i 1908. Hun arbeider også med tekstil og stiller ut en tekstil som Isaac Grünewald legger merket til. Grünewald oppmuntrer henne til å bli maler og hun reiser til Paris for å studere på Adademie Matisse 1909-1911 sammen med blant annet Grünewald som hun senere gifter seg og får barn med. Fra 1912 til 1920 stiller hun ut flittig og er som eneste kvinne med i kunstnergruppen De 8. Hun er aktivt med i Föreningen svenska konstnärinnor med blant annet Gabrielle Münter og Vera Nilsson, og stiller blant annet ut i den store ekspresjonistutstillingen med andre matisse-elever. Hjertén får sterk kritikk for maleriet sitt, hun får blant annet høre at hun er en lydig etteraper av mannen Grünewalds maleri og stilen hennes stemples som «sumt kokett». Sigrid Hjertén vender tilbake til Sverige i 1932, og får sviktende mental helse. Hun dør 1948 etter en mislykket lobotomioperasjon.
Sigrid Hjertén, ca. 1915. Foto: TT Nyhetsbyrån/NTB

TOVE JANSSON (1914-2001) var en finsk forfatter, tegneserietegner og maler. Hun hadde utdanning fra Bildkonstakademin 1933-1937. Gjennom hele 1930-tallet skrev og illustrerte hun for ulike blad, samtidig som hun delvis fullførte malerutdanning ved Atheneum. Hun var også redaktør for Atheneums tidsskrift 1933–36. Hun deltok på sin første kunstutstilling i 1937 og holdt sin første separatutstilling på Konstsalongen i 1943. Som maler ble Jansson i 1940- og 1950-årene regnet blant de fremste i Finland. Hun debuterte som forfatter i 1945 med fortellingen Småtrollen och den stora översvämningen, den første av ni illustrerte prosabøker om Mummitrollet (svensk Mumintrollet). Den siste, Sent i november, kom i 1970.

Tove Jansson, 1956. Foto: Reino Loppinen/NTB

IRMA SALO JÆGER (1928-) er en finsk-norsk billedkunstner. Hun har utdannelse som magister i kunsthistorie i Helsingfors i 1953, utdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1954-1957, samt fra Statens kunstakademi 1958-1961. Jægers arbeider handler om hvordan linjer, former og farger kan skape en harmonisk helhet ved å fordeles utover en avgrenset flate. Hennes arbeider har gjennom årene fått et stadig mer klassisk preg. Jæger var professor ved Statens kunstakademi 1986-1992 og har hatt flere verv i norske bildekunstnerorganisasjoner.

Irma Salo Jæger, 1965. Foto: Atelier Rude /Oslo Museum

RITA KERNN-LARSEN (1904-1998) var en dansk billedkunstner. I 1924-25 studert hun ved Statens Tegneskole i Oslo, og da hun kom tilbake til København i 1926, ønsket hun å fortsette en karriere som billedkunstner. 1927-29 studerte hun til Kunstakademiet, men var skuffet over den tradisjonelle undervisningen. Først da hun fikk fortsette utdannelsen i Paris i 1929, fant hun sitt rette element. I Paris kom hun inn på Fernand Légers Académie Moderne, hvor hun ble en masterstudent, dvs. en av studentene det ble betrodd å overføre Légers tegninger til stort format. Med Léger, som representerte postkubistisk modernisme, lærte hun bildekomposisjon fra bunnen av i to år og kom ikke tilbake til København før begynnelsen av 1933, hvor hun fikk sitt eget studio. I 1935 deltok hun som en fullblods surrealist i den legendariske avantgardeutstillingen Cubism-Surrealism. I tillegg til de danske kunstnerne Vilhelm Bjerke-Petersen, Elsa Thoresen, Wilhelm Freddie og Harry Carlsson, kom hun hit i selskap med internasjonale surrealister som Rene Magritte, Salvador Dali, Miró og Yves Tanguy og ble inspirert av den svenske Halmstad-gruppen. I løpet av krigsårene i London tok Kernn-Larsen avstand fra surrealismen. Bombene hun opplevde under krigen skapte scener der virkeligheten overgikk de surrealistiske fantasiene, og som en konsekvens søkte hun nye veier i sitt kunstneriske uttrykk. Den sørfranske fjellbyen Saint Jeannet ble hennes faste base gjennom hele perioden 1947-92, og lyset i det sørfranske landskapet inspirerte klare gule og grønne farger på lerretet. I løpet av 1960-tallet eksperimenterte hun også med keramikk og collage.

Portræt af Rita Kernn-Larsen, 1934 © Arkivet Randers Kunstmuseum

BERIT SOOT KLØVIG (1920-1975) var en norsk billedhugger og maler. Hun debuterte på Høstutstillingen i 1946 som maler. Hun arbeidet også som billedhugger fra 1958. Hunstuderte ved Kunstakademiet fra 1960 til 1964 som elev av Per Palle Storm. Hun laget en del portretter, men gikk senere inn i eksperimentelle og pop-art inspirerte arbeider, og var et viktig medlem av kunstnergruppen Park 62. Hun brukte mange kasserte gjenstander i skulpturene sine, og regnes nå hun som en viktig skikkelse i moderne norsk skulptur som virket i en tid da tradisjonelle arbeidsmåter fra modeller var utbredt.

Berit Soot Kløvig, 1948. Foto: NTB

ODA KROHG (1960-1935) var en norsk maler. Hun fikk lite formell kunstutdannelse, men absorberte raskt kunnskap fra kunstnermiljøet hun ble en del av. Oda var en sentral skikkelse i den motkulturelle bevegelsen Kristiania-bohemen på 1880-90-tallet. Hun debuterte på Høstutstillingen i 1886 med «Ved Christianiafjorden (Japansk lykt)». Hennes tidligste arbeider foregriper nyromantikkens stemningsmaleri. Oda Krohg hadde også forfatterambisjoner, og den eneste teksten som er bevart, Maaneskin. Et fragment, har et enkelt romantisk toneleie som svarer til maleriene. Oda Krohg var jevnlig representert på Høstutstillingen fra 1886 til 1915. Hun hadde flere utstillinger sammen med Christian Krohg, bl.a. i Fritzners paviljong 1892 og portrettutstillingen i Kristiania Kunstforening 1906. Hun deltok på en lang rekke nordiske og internasjonale utstillinger, første gang i København 1888, på mønstringer av norsk kunst i utlandet, flere ganger på Salon des Indépendants i Paris. Hun er representert i Nasjonalgalleriet, Bergen Kunstmuseum, Oslo Bymuseum, Oslo Kommunes Kunstsamlinger, Sørlandets Kunstmuseum i Kristiansand, Rogaland Kunstmuseum i Stavanger og Nationalmuseum, Stockholm.

Oda Krogh, ca. 1888-1890. Foto: Abel, L. / Oslo Museum

SONJA FERLOV MANCOBA (1911-1984) er en dansk billedhugger og maler. Hun giftet seg i 1942 med den sydafrikanske maleren Ernest Mancoba. Hun var utdannet hos Bizzie Høyer 1930-1932 og på og på Kunstakademiet 1932-34. Fra 1936 var hun bosatt i Paris, med opphold i Danmark 1947-1952. Hun var medlem av den avantgardistiske kunstretningen Linien 1 1937-39, av COBRA 1948-1951, og stilte ut på Høstutstillingen 1948 og Den Frie Udstilling fra 1968. Hun arbeider med enkle formelementer, og har en interesse for ikke-europeisk skulptur. Hun har abeidet i gips, tre, jern og også satt sammen verk av objets trouvés. De tidlige gipsfigurene Fugle med unge og To levende vesener (1935) er senere støpt i bronse. En del senere arbeider har hun tilintetgjort.

Sonja Ferlov Mancoba, 1984. Foto: Johnny Bonne / Ritzau Scanpix / NTB

DORO ORDING (1901-1993) studerte ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1920-årene. Hun var elev av Marcel Gromaire i Paris i 1934. Utover i 30-årene ble Ordings bilder tydelig påvirket av Carl von Hannos sosial-realistiske motivkrets og kubistisk kantete formspråk. Ordings sterke engasjement i arbeidernes harde slit og livsvilkår kommer fram bl.a. i en rekke større bilder malt fra Tyssedal, Flekkefjord og Andenes. I 1950- og 60-årene var Ording med å kjempe fram det abstrakte maleri i Norge, sammen med den yngre generasjon med Jakob Weidemann, Inger Sitter, Ludvig Eikaas og Gunnar S. Gundersen. O.s abstrakte formspråk utviklet seg i landskapsbilder og motiver fra Sørlandet, Portør og Kragerøs skjærgård, malt i 40-årene. Stofflighet og struktur i landskapet ble etter hvert like viktig som naturinntrykkene. Ording drev malerskole i mange år, først sammen med sin mann Carl von Hanno, senere alene. I 1946 startet hun de frie farge- og formingskursene i AOFs regi og gjorde i mange år en stor innsats som kunstpedagog og drivkraft i Arbeidernes Kunstsirkel.

Doro Ording, u.d. Foto: Illustrert Norsk kunstnerleksikon, 1956, O. Væring.

AASE TEXMON RYGH (1925-2019) var en norsk billedhugger som regnes som en av pionerenefor etterkrigstidens modernistiske kunst. Hun utdannet seg ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i årene 1944–1946 og fortsatte studiene ved Det kongelige danske kunstakademi i København fra 1948 til 1949. Aase Texmon Rygh hadde fra 1950 en rekke utstillinger i Norge og utlandet. Hun regnes som en pioner for den abstrakte skulpturen i Norge og var en av Norges første modernister. I 1992 ble hennes verker presentert på en retrospektiv utstilling i Henie-Onsad kunstsenter. Hun hadde både soloutstillinger og deltok i gruppeutstillinger i GAD i Oslo, i Bergen Kunstmuseum og Middelheim-museet i Antwerpen (1959 og1979) og i biennalen i São Paulo i 1963. Hun var representert med flere verk underdOCUMENTA (13) i 2012 i Kassel.  

I 2014 presenterte Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design en separatutstilling medTexmon Ryghs arbeider i museets avdeling på Bankplassen i Oslo under tittelen «AaseTexmon Rygh. Modernisme for alltid». Et av hennes hovedverk er de såkalte møbius-skulpturene hvor hun har brukt Möbius’ matematiske prinsipper til å lage serier rundt temaet «evighetens form». 

Aase Texmon Rygh, 2014. Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli

SIGRID MARIA SCHAUMAN (1877-1979) ble født i Chuguyev, dagens Ukraina. Etter å ha bodd i Radom, Polen, kom Schaumans tilbake til Finland i 1885 ettersom moren hadde dødd i 1884. I 1899 begynte Sigrid studiene på tegneskole i Helsingfors, hvor lærerne hennes inkluderte Carl Jahn og Helene Schjerfbeck. I 1901 deltok hun for første gang i en gruppeutstilling på Ateneum. I 1904 myrdet Schaumans bror, Eugen Schauman, Finlands guvernør, Nikolai Bobrikov. Etter dette flyttet hun til København, Danmark, og fortsatte å studere i Firenze og i Paris, hvor hun var på Academie de la Palette i 1910 før hun reiste i Egypt. I 1920 startet Schauman arbeidet i avisen Dagens Press (fra 1922 Svenska Pressen, fra 1945 Nya Pressen) som kunstkritiker, og jobbet for avisen i nesten 30 år og publiserte over 1500 kunstanmeldelser, intervjuer og reiserapporter. I 1939 besøkte hun Roma og Paris. Hun trakk seg tilbake i 1949, men fortsatte å male på et stipend gitt av Helsingfors by og en kunstnerpensjon fra staten Finland. I løpet av 1950-tallet reiste Schauman ofte i Frankrike og Italia. Hun var grunnlegger av Prisma-gruppen av kunstnere i 1956. Sigrid Schauman ga ut en biografisk bok «Min bror Eugen Schauman» i 1964.

Sigrid Schauman med sin kusine Elin, ca. 1891-1910- Foto: Hugo Tåhlin/Historian kuvakokoelma, Museiverket

INGER SITTER (1929-2015) vokste opp i Antwerpen, men begynte 15 år gammel på Statens kunstakademi i Oslo. Der var hun elev av Per Krohg, Axel Revold og Jean Heiberg. Året etter flyttet familien tilbake til Antwerpen, og hun fortsatte på Institut Supérieur des Beaux-Art i Antwerpen fra 1946 til 1950. I 1948 var hun elev ved André Lhotes malerskole i Paris. Hundeltok på Høstutstillingen første gang i 1948. Hun var elev av Stanley William Hayter, Atelier 17 i Paris 1954–55 og 1956–57. I en tiårsperiode var hun gift med kunstneren Carl Nesjar, som hun møtte i 1953. De fikk en datter i 1958. I store deler av sitt liv var hun bosatt i utlandet. Hun hadde et hus i landsbyen Villa Faraldi i Nord-Italia, og bodde senere i den gamle bydelen i Antibes i Sør-Frankrike. Sitter hadde sin gjennombruddsutstilling i Galleri Per i 1956, og ble karakterisert som nonfigurativ modernist. Hun holdt også separatutstillinger i Galleri Haaken 1964, Kunstnernes Hus 1974, Henie-Onstad Kunstsenter 1987. Sitter var med på å utføre dekorasjoner til Regjeringsbygningen sammen med Carl Nesjar og Odd Tandberg. Verket «In the picture» (1964) er kåret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk. 

Sitter var den første kvinnelige professor ved Statens kunstakademi i Oslo fra 1981 til 1984.Kunstpolitisk var hun også svært aktiv. Hun ble medlem av Norsk kulturråd da det ble grunnlagt i 1964, og satt i styret til 1968. Hun var med å stifte Sosialistisk Kulturarbeiderlag i 1968. 

Inger Sitter, u.d. Foto: Illustrert Norsk kunstnerleksikon, 1956/ O. Væring.

ELSA THORESEN (1906-1994) ble født i Minnesota, USA med norske foreldre. Hun studerte ved Statens Kunst og Håndverksskole i Oslo 1924-27, og ved Kunstakademiet i Oslo 1927-28 og 1929-30, og ved Académie des Beaux-arts i Brussel, Belgia 1927-29. Fra 1935 til 1944 bodde og jobbet Elsa Thoresen i Danmark, hvor hun var aktiv i sirkelen rundt de surrealistiske kunstnerne i Norden (Wilhelm Freddie, Rita Kernn-Larsen og Halmstadgruppen), magasinetKonkretion og Vilhelm Bjerke Petersen, som hun var gift med.   

Elsa Thoresen en figurativ surrealist. Hennes malerier er har ofte gjenkjennelige figurer, som imaleriene til Salvador Dali og René Magritte. Sammen med Bjerke Petersen jobbet hun med å lage kunst i samfunnet, og lagde veggdekorasjoner blant annet i skolene og hjemme. Fra 1935 deltok hun i gjennomføringen av en stor dekorasjonsoppgave på Højdevangens skole(Amager) betalt av New Carlsberg Foundation. Vilhelm Bjerke Petersen startet dette dekorasjonsprosjektet i 1932, som ble fullført i 1937.Og i 1939 utførte hun sammen medVilhelm Bjerke Petersen en stor dekorasjonsoppgave i eiendommen Ved Volden iChristianshavn. De laget malerier i forskjellige størrelser for 13 trapperom. De ni av maleriene er signert av begge kunstnerne. 

Elsa Thoresens verk kan oppleves på Kunstmuseet i Tønder, som er en del av Museum Sønderjylland.
Elsa Thoresen, u.d. Foto/Copyright: Elsa Thoresens familie

CHARLOTTE WANKEL (1888-1969) fikk først undervisning i tegning av Jacob Sømme på Kambo i Jeløy. Etter at faren døde i 1907, flyttet familien til Kristiania og hun ble elev hos Harriet Backer og Henrik Sørensen. Våren 1910 studerte hun en kort tid hos Henri Matisse. I begynnelsen av 1920-årene reiste hun tilbake til Paris og var elev hos Pedro Araujo. Fra 1925 til ca. 1927 studerte hun hos Amedée Ozenfant og Fernand Leger på Académie Moderne. Tiden i Paris i 1920-årene fikk stor betydning for hennes videre utvikling som kunstner. Hun ble dristig og malte puristiske og kubistiske non-figurative bilder i blågrå, brunt, gul, oker og gammelrosa. Wankel deltok på mange viktige utstillinger i Paris, bl.a. på “L’Art d’Aujourd’hui” 1925. Her stilte hun ut sammen med mange kjente kunstnere, bl.a. Piet Mondrian, Pablo Picasso, Constantin Brancusi, Juan Gris, Sonia og Robert Delaunay og Amédée Ozenfant. Utstillingen fikk mye presseomtale og var den første større internasjonale mønstring av avantgardekunst etter den første verdenskrig. Wankel tok initiativet til utstillingen Åtte skandinaviske kubister i Kunstnerforbundet i 1927. Utstillingen fikk hard medfart i pressen og Charlotte Wankel ble skuffet over kritikk og motgang i Norge. De siste årene av sitt liv deltok hun ikke i kunstlivet, og hun sluttet å stille ut.

Charlotte Wankel, ca.1915-20. Foto: Privat