Utstillingen Modernismens Pionérer handler om modernismens virkelige pionerer: de kvinnelige kunstnerne som var banebrytende, nyskapende og først ute på sine områder, men som på grunn av mangel på likestilling ikke har blitt inkludert i den kunsthistoriske fortellingen.
Møt de 33 kunstnerne du kan oppleve i utstillingen, presentert i alfabetisk rekkefølge.

GUNNVOR ADVOCAAT
Gunnvor Advocaat (1912-1997) var en norsk billedkunstner med utdanning fra Kunstakademiet i Haag (1938-39), fra Doro Ordings malerskole i Oslo, og fra Statens Kunst og Håndverksskole (1942-1943). Advocaat var bosatt i Nice på 1920-tallet og bodde i Roma fra 1960-1968 og i Taormina på Sicilia fra 1968. Arbeidene fra 1950- og 1960-tallet er preget av geometrisk abstraksjon, mens maleriene fra 1970-tallet har større fargeflater med mer dempede og duse farger. I Norske grafikere i dag skrev Advocaat:
– I grafikk som i maleri er mitt mål presis avveining i komposisjon av fargede planformers spenning og balanse, størrelsesform, bevegelse i rom. Derfor passer den nonfigurative uttrykksformen meg best.
Foto: Gunnvor Advocaat, u.d. Foto: Illustrert Norsk kunstnerleksikon, 1956/© O. Væring.

ELSE ALFELT
Else Alfelt (1910-1974) ble født i København og vokste opp i et barnehjem. Alfelt har utdannelse fra Teknisk Skole, men kom aldri inn på Kunstakademiet. Alfelt møtte kunstneren Carl-Henning Pedersen på Den Internationale høgskole i 1933, noe som ble starten på et langt kjærlighetsforhold og arbeidsfellesskap. Sammen utgjorde de kjernen i kretsen av eksperimentelle danske kunstnere som Richard Mortensen, Henry Heerup, Asger Jorn, Erik Thommessen og Sonja Ferlov Mancoba og kunstnergruppene Linien (1934-39), Hest (1932-49), Skandinaverne, Helhesten (1941-44) og CoBrA (1948-1950).
Else Alfelt, u.d. Foto/ Copyright: Carl-Henning Pedersen & Else Alfelts Museum

SYNNØVE ANKER AURDAL
SYNNØVE ANKER AURDAL (1908-2000) var utdannet ved Karen og Ragnhild Prestgards vevskole i Lillehammer og ved Statens Kvinnelige Industriskole i Oslo 1932–34. Hun debuterte i 1941 med en separatutstilling i Kunstnerforbundet, og hadde flere separatutstillinger, blant annet i Nasjonalgalleriet 1968 og 1978, Blaafarveverket 1989 og Grand Palain i Paris 1976. Hennes arbeider fra 1930-årene var gjerne i en flat ornamental stil, ofte symmetrisk komponert med paralleller til internasjonal billedvev i datidens art deco formspråk. Hennes kunstneriske utvikling skjøt fart i 1960-årene, samtidig med at hun begynte å trekke inn andre materialer enn ull. I det store teppet «När månen steg röd överön» (Oslo helseråd, 1968) bruker hun rødlakkert kobbertråd sammen med ull, og senere brukte hun også metall, hamp, nylon og plast. Synnøve Anker Aurdal introduserte det nonfigurative bildet innenfor norsk billedvev. Hun var gift med maleren Leon Aurdal fra 1944 til 1949 og billedkunstneren Ludvig Eikaas fra 1949. Hun var mor til billedkunstneren Siri Aurdal.
Synnøve Anker Aurdal,1964. Foto: Atelier Rude/Oslo Museum

ANNA-EVA BERGMAN
ANNA-EVA BERGMAN (1909-1987) ble født i Stockholm som barn av svensk far og norsk mor. Hun vokste opp hos flere av morens søstre i Hardanger og Fredrikstad/Oslo. Hun ble oppfordret av sin onkel til å satse på kunsten, og begynte i 1926 på Statens Håndverks- og kunstindustriskole (1926-1928), og året etter på Statens kunstakademi, hvor hun hadde Axel Revold som lærer. Hun studerte også i Wien og Paris.
I Paris møtte hun den tyske maleren Hans Hartung (1904–1989). De to ble gift i 1929, og levde sammen i 10 år, men ble skilt i 1939, så gift på ny i 1957.De bodde hovedsakelig i Paris og i Tyskland, de siste par åren bodde de på Menorca, hvor de bygget et eget hus.
Bergmans første utstillinger i Norge (1950 og 1961) vakte liten oppsikt, men etter utstillinger i Paris og andre steder våknet interessen i Norge. Bergmann var representert på Documenta2 i 1959. Hun hadde også utstillinger i Kunstnernes Hus (1966) og på Henie-Onstad kunstsenter (1979).
Anna-Eva Bergmann, Paris, 1966, photographie Hans Hartung, archieves de la fondation Hartung-Bergmann

AGNES CLEVE
AGNES CLEVE (1876-1951) var en svensk billedkunstner som studerte periodevis ved Valands målarskola i Göteborg i årene 1897-1912. Hun gifter seg med en advokat i 1901 og fikk to barn i 1902 og 1905. Sammen med mannen reiser hun både til Tyskland og Italia og besøker utallige museer. Hun gifter seg senere med kunstneren John Jon-And. De drar sammen til Paris og studerer hos Henri le Fauconnier på Adaddémie de la Palette. De reiser til New York i 1916, og på studiereiser til Nord-Afrika, Spania, Italia, Frankrike og England. Hennes første separatutstilling er på Gummesons kunsthall i 1929. I 1937 deltar hun på en utstilling med kvinnelige kunstnere på Stedjeliks Museum i Amsterdam. Den først moderne utstillingen med Agnes Cleve var på Norrköpings Konstmuseum i 1988.
Agnes Cleve, 1917. foto: privat

SIRI DERKERT
Siri Derkert (1888-1973) er en svensk billedkunstner som studerte ved Caleb Althins målarskola i Stockholm og Kunstakademiet i årene 1911-1913. Hun reiste til Paris november 1913 og ble kjent med kubismen. Hun studerer i Paris og reiser blant annet til Alger før hun vender tilbake til Sverige i 1916. Hun har problemer med å bli anerkjent som kunstner i Sverige og lager scenekostymer, motetegniger, og moteillustrasjoner i årene 1918-1921. Hun beuterer på Den Frie Utstillingen i Köbenhavn i 1919. Mange av Derkerts malerier og tegninger fra denne tiden er forsvunnet. På 1910-tallet maler hun kubistisk og føder tre barn i hemlighet. I 1921 stiller hun ut kubistiske malerier på Liljevalchs konsthall sammen med Föreningen Svenska Konstnärinnor. Siri Dekert bli anment kjent hos det svenske folket når hun arbeider med vinnerforslaget til tunnelbaneutsmykningen ved Östermalm i Stockholm på 1960-tallet. TV-aktuellt gjør innslag fra arbeidet der Siri Derkert sandblåser betong med temaene: kamp for frem, kamp for kvinnens frigjøring og kamp mot miljøødeleggelse. Hun er også den første kvinnen som fikk representere Sverige på Biennalen i Venezia i 1962.
Siri Derkert u.d. Foto: Jan de Meyre /CCBY Stadsmuseet i Stockholm

ELSE FISCHER-HANSEN
Else Fischer-Hansen (1905-1996) fant først ut at hun ønsket å male da hun var omtrent 20 år gammel. Allerede på midten av 1930-tallet valgte Fischer-Hansen å forlate det naturalistiske maleriet for å jobbe i et abstrakt formspråk, inspirert av naturen. I 1936 begynte hun å male det hun kalte «psykologiske bilder», dvs. abstraksjoner basert på et landskap eller et musikkstykke. Denne utviklingen skyldtes at hun hadde vært innlagt på sykehus i halvannet år på grunn av en alvorlig sykdom. På 1940-tallet var Fischer-Hansen nær mange av kunstnerne som senere ble med i den internasjonale kunstnerforeningen Cobra. Hun deltok i den berømte teltutstillingen på Dyrehaven i 1941, og malte utstillingens abstrakte runde skilt. I teltet utstiltes bl.a. Else Alfelt, Ejler Bille, Henry Heerup, Egill Jacobsen, Asger Jorn og ektemannen Egon Mathiesen, som hun giftet seg med i 1931.
Else Fischer-Hansen, 1955.Foto: Erik Gleie / Ritzau Scanpix / NTB

ELSE HAGEN
Else Hagen (1914-2010) er en norsk billedkunstner med utdannelsen fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1930-33, og Statens Kunstakademi, Oslo under Axel Revold, Jean Heiberg og Georg Jacobsen 1934-38. Hun vant 1. premie i Unge Kunstneres Samfunns konkurranse i figurkomposisjon i 1945 med maleriet Hemmeligheten, og utstillingen av pasteller året etter gav henne en fremtredende posisjon blant de unge lovende. Inntil annen halvdel av 1950-tallet arbeidet Else Hagen hovedsakelig med maleri der motivene var hentet fra hverdagslige situasjoner. I 1950 vant hun konkurranse om utsmykning av Nøtterøy realskole – og var den første kvinnelige kunstneren i Norge som fikk en stor utsmykningsoppgave. Fra 1959 til 1978 arbeidet hun med en serie store materialmosaikker i offentlige bygninger, blant annet i Stortingets trappehall. Hun er derfor blant annet kjent som «norsk monumentalkunsts grande dame».
Else Hagen, u.d. Foto: privat

SIGRID HJERTÉN
Sigrid Hjertén (1885-1948) utdanner seg i Stockholm som tegnelærer i 1908. Hun arbeider også med tekstil og stiller ut en tekstil som Isaac Grünewald legger merket til. Grünewald oppmuntrer henne til å bli maler og hun reiser til Paris for å studere på Adademie Matisse 1909-1911 sammen med blant annet Grünewald som hun senere gifter seg og får barn med. Fra 1912 til 1920 stiller hun ut flittig og er som eneste kvinne med i kunstnergruppen De 8. Hun er aktivt med i Föreningen svenska konstnärinnor med blant annet Gabrielle Münter og Vera Nilsson, og stiller blant annet ut i den store ekspresjonistutstillingen med andre matisse-elever. Hjertén får sterk kritikk for maleriet sitt, hun får blant annet høre at hun er en lydig etteraper av mannen Grünewalds maleri og stilen hennes stemples som «sumt kokett». Sigrid Hjertén vender tilbake til Sverige i 1932, og får sviktende mental helse. Hun dør 1948 etter en mislykket lobotomioperasjon.
Sigrid Hjertén, ca. 1915. Foto: TT Nyhetsbyrån/NTB

TORA VEGA HOLMSTRÖM
Tora Vega Holmström (1880-1967) var en svensk billedkunstner som tilhørte kunstnergruppen De tolv. Hun studerte ved Gipsskolen i København 1896-1897 og under Carl Wilhelmsen ved Valands malerskole i Gøteborg 1900-1901. Hun studerte også i Dachau i 1903 og i Stuttgart i 1924. Hun gjennomførte flere studiereiser til Frankrike der hun blant annet studerte hos Christian Krohg, samt reiser til Finland, England, Nederland, Belgia ogAlgerie. På Valand malerskole ble hun venner med Adelheid von Schmiterlöw og HannaBorrie som kalte seg for «de tre musketerer», og var venner hele livet. Hun tilhørte senere kunstnergruppen 1913. Livsmottoet hennes var «å aldri underkaste seg» og hun aksepterte ingen form for sosial urett. Hun var bevisst på å aldri gifte seg eller få barn for å kunne arbeide som kunstner hele livet.
«Et eget sted å være er et levekår for mennesker som oss. Vi har aldri lov til å male noe hjemme, bortsett fra veggplanker.»
Tora Vega Holmstrøm, 1937. Foto: TT Nyhetsbyrån/NTB

TOVE JANSSON
TOVE JANSSON (1914-2001) var en finsk forfatter, tegneserietegner og maler. Hun hadde utdanning fra Bildkonstakademin 1933-1937. Gjennom hele 1930-tallet skrev og illustrerte hun for ulike blad, samtidig som hun delvis fullførte malerutdanning ved Atheneum. Hun var også redaktør for Atheneums tidsskrift 1933–36. Hun deltok på sin første kunstutstilling i 1937 og holdt sin første separatutstilling på Konstsalongen i 1943. Som maler ble Jansson i 1940- og 1950-årene regnet blant de fremste i Finland. Hun debuterte som forfatter i 1945 med fortellingen Småtrollen och den stora översvämningen, den første av ni illustrerte prosabøker om Mummitrollet (svensk Mumintrollet). Den siste, Sent i november, kom i 1970.
Tove Jansson, 1956. Foto: Reino Loppinen/NTB

DORA JUNG
DORA JUNG (1906-1980) var en finsk tekstilkunstner. Hun var sentral innenfor stilretningen Scandinavian Design. I 1932 etablerte hun eget verksted – Dora JungTextil. Samtidig arbeidet hun for tekstilindustrien, deriblant Tampella i Tammerfors.Hun har brukt mange tekstilmaterialer, oftest lin. Både hennes metervarer ogbilledvev har en karakteristisk enkelhet i mønster, motivbehandling og fargeholdning.
Dora Jung vant gullmedalje ved verdensutstillingen i Paris i 1937 og Grand Prix vedTriennalen i Milano i 1951, 1954 og 1957. I 1972 fikk hun den nordiske prisen for kunsthåndverk og design.
Dora Jung, 1948. Foto: Svenska Dagbladet/NTB

IRMA SALO JÆGER
IRMA SALO JÆGER (1928-) er en finsk-norsk billedkunstner. Hun har utdannelse som magister i kunsthistorie i Helsingfors i 1953, utdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1954-1957, samt fra Statens kunstakademi 1958-1961. Jægers arbeider handler om hvordan linjer, former og farger kan skape en harmonisk helhet ved å fordeles utover en avgrenset flate. Hennes arbeider har gjennom årene fått et stadig mer klassisk preg. Jæger var professor ved Statens kunstakademi 1986-1992 og har hatt flere verv i norske bildekunstnerorganisasjoner.
Irma Salo Jæger, 1965. Foto: Atelier Rude /Oslo Museum

GUDRUN "NUSKEN" JØRGENSEN
GUDRUN «NUSKEN» JØRGENSEN (1918-2017) var en norsk billedkunstner og grafiker. Hun hadde utdanning fra Statens Håndverk- og Kunstindustriskole under Per Krohg 1936-1940 og Statens kunstakademi under Aage Storstine 1946-1949. Som grafiker har Jørgensen holdt fast ved den norske fargetresnitt-teknikken fra 50- og 60-årene. Hun har utviklet denne videre både innen det abstrakte og mer ekspressivt, figurative formspråk. Jørgensens abstrakte komposisjoner kan virke svalt avstemte i fargevalget, mens særlig de siste års figurative motiver blir svarte og intense i uttrykket. Hun utnytter fargene og treverkets årringer til å fremheve spenningen i motivene.
Gudrun «Nusken» Jørgensen. Foto: Kristin Lindberg

RITA KERNN-LARSEN
RITA KERNN-LARSEN (1904-1998) var en dansk billedkunstner. I 1924-25 studert hun ved Statens Tegneskole i Oslo, og da hun kom tilbake til København i 1926, ønsket hun å fortsette en karriere som billedkunstner. 1927-29 studerte hun til Kunstakademiet, men var skuffet over den tradisjonelle undervisningen. Først da hun fikk fortsette utdannelsen i Paris i 1929, fant hun sitt rette element. I Paris kom hun inn på Fernand Légers Académie Moderne, hvor hun ble en masterstudent, dvs. en av studentene det ble betrodd å overføre Légers tegninger til stort format. Med Léger, som representerte postkubistisk modernisme, lærte hun bildekomposisjon fra bunnen av i to år og kom ikke tilbake til København før begynnelsen av 1933, hvor hun fikk sitt eget studio. I 1935 deltok hun som en fullblods surrealist i den legendariske avantgardeutstillingen Cubism-Surrealism. I tillegg til de danske kunstnerne Vilhelm Bjerke-Petersen, Elsa Thoresen, Wilhelm Freddie og Harry Carlsson, kom hun hit i selskap med internasjonale surrealister som Rene Magritte, Salvador Dali, Miró og Yves Tanguy og ble inspirert av den svenske Halmstad-gruppen. I løpet av krigsårene i London tok Kernn-Larsen avstand fra surrealismen. Bombene hun opplevde under krigen skapte scener der virkeligheten overgikk de surrealistiske fantasiene, og som en konsekvens søkte hun nye veier i sitt kunstneriske uttrykk. Den sørfranske fjellbyen Saint Jeannet ble hennes faste base gjennom hele perioden 1947-92, og lyset i det sørfranske landskapet inspirerte klare gule og grønne farger på lerretet. I løpet av 1960-tallet eksperimenterte hun også med keramikk og collage.
Portræt af Rita Kernn-Larsen, 1934 © Arkivet Randers Kunstmuseum

ELSE-CHRISTIE KIELLAND
ELSE-CHRISTIE KIELLAND (1903-1993) var en norsk billedkunstner, kritiker og kunstteoretiker. Hun studerte ved Statens håndverks- og kunstindustrikole 1922–1923 og ved Kunstakdamiet 1923–27. Hun mottok korrektur fra Harriet Backer 1923–32. Et motiv i Kiellands virke er en søken etter bærende prinsipper og formell lovmessighet. De tre bøkene Depth and Movement, er et resultat av dette arbeidet. Kielland mener å finne et gjennomgående mønster av geometrisk lovmessighet fra egyptisk kunst, via gresk kunst og frem til norrøn kunst i førkristen tid og tidlig middelalder.
Else Christie Kielland, ca. 1935-40. Foto: fotograf ukjent/Oslo Museum

BERIT SOOT KLØVIG
BERIT SOOT KLØVIG (1920-1975) var en norsk billedhugger og maler. Hun debuterte på Høstutstillingen i 1946 som maler. Hun arbeidet også som billedhugger fra 1958. Hunstuderte ved Kunstakademiet fra 1960 til 1964 som elev av Per Palle Storm. Hun laget en del portretter, men gikk senere inn i eksperimentelle og pop-art inspirerte arbeider, og var et viktig medlem av kunstnergruppen Park 62. Hun brukte mange kasserte gjenstander i skulpturene sine, og regnes nå hun som en viktig skikkelse i moderne norsk skulptur som virket i en tid da tradisjonelle arbeidsmåter fra modeller var utbredt.
Berit Soot Kløvig, 1948. Foto: NTB

GUDRUN KONGELF
GUDRUN KONGELF (1909-1987) var en norsk maler, grafiker, tegner og illustratør, som frem for alt arbeidet non-figurativt. Kongelf var student ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo i perioden 1932–1934, og senere 1937–1938. Under andre verdenskrig var hun elev av Bjarne Engebret ved hans private malerskole. Etter krigen fortsatte hun på Statens håndverks- og kunstindustriskole 1946–1947. Men allerede høsten 1946 begynte hun på Statens kunstakademi i Oslo under Per Krohg. I 1954 var hun elev ved Kunstakademiet i København. I 1949 utførte Gudrun Kongelf den første store nonfigurative utsmykningen i Norge. Sammen med ektefellen Gunnar S. Gundersen og Ludvig Eikaas dekorerte de hvert sitt store veggfelt i trappehallen i Norden Kjemiske fabrikker. Midt på 1950-tallet illustrerte Kongelf tre diktsamlinger av lyrikeren Finn Bjørnseth.
Gudrun Kongelf, 1961. Foto: VG/NTB

ODA KROHG
ODA KROHG (1960-1935) var en norsk maler. Hun fikk lite formell kunstutdannelse, men absorberte raskt kunnskap fra kunstnermiljøet hun ble en del av. Oda var en sentral skikkelse i den motkulturelle bevegelsen Kristiania-bohemen på 1880-90-tallet. Hun debuterte på Høstutstillingen i 1886 med «Ved Christianiafjorden (Japansk lykt)». Hennes tidligste arbeider foregriper nyromantikkens stemningsmaleri. Oda Krohg hadde også forfatterambisjoner, og den eneste teksten som er bevart, Maaneskin. Et fragment, har et enkelt romantisk toneleie som svarer til maleriene. Oda Krohg var jevnlig representert på Høstutstillingen fra 1886 til 1915. Hun hadde flere utstillinger sammen med Christian Krohg, bl.a. i Fritzners paviljong 1892 og portrettutstillingen i Kristiania Kunstforening 1906. Hun deltok på en lang rekke nordiske og internasjonale utstillinger, første gang i København 1888, på mønstringer av norsk kunst i utlandet, flere ganger på Salon des Indépendants i Paris. Hun er representert i Nasjonalgalleriet, Bergen Kunstmuseum, Oslo Bymuseum, Oslo Kommunes Kunstsamlinger, Sørlandets Kunstmuseum i Kristiansand, Rogaland Kunstmuseum i Stavanger og Nationalmuseum, Stockholm.
Oda Krogh, ca. 1888-1890. Foto: Abel, L. / Oslo Museum

JULIE DE HOLMBERG KROHN
JULIE DE HOLMBERG KROHN (1882-1956) studerte bysantisk freskomaleri i Moskva og Nisjnij Novgorod, samt på kunstakademiet i Kiev og St. Petersburg. Hun hadde studieopphold i München, Paris, Italia, Marokko, Algerie, Tunis, Hellas, Nederland og Spania. Hun giftet seg i 1907 med den norske maleren Xan Krohn. Etter at de slo seg ned i Norge fortsatte hun å føre en omflakkende tilværelse. Ferden gikk til Paris, til Sør-Europa og Nord-Afrika. Sine flyktige reiseinntrykk har hun gjengitt i en rekke landskapsmalerier. Best vil hun nok likevel bli husket for sine blomsterbilder med svære potteplanter, gjerne stilt opp i vinduskarmen og med utsyn gjennom vinduet som bakgrunn. Hennes uttrykksmåte varierte. Bildene kunne være holdt i kraftige farger med mørke konturer trukket opp med bred pensel. Men spesielt i landskapene blandet hun ofte fargene med hvitt. Enkelte av disse bildene eier en følsom, lyrisk tone, men de kan også bli noe løse og utflytende. I sine yngre år laget Krohn orientalsk pregede drevne og siselerte sølvarbeider samt broderier og applikasjoner med dyr, trær og blomster. Sammen med sin mann drev hun også en tid malerskole.
Julie de Homberg Krohn, ca. 1930-1935. Foto: Ukjent fotograf/Oslo Museum

SONJA FERLOV MANCOBA
SONJA FERLOV MANCOBA (1911-1984) er en dansk billedhugger og maler. Hun giftet seg i 1942 med den sydafrikanske maleren Ernest Mancoba. Hun var utdannet hos Bizzie Høyer 1930-1932 og på og på Kunstakademiet 1932-34. Fra 1936 var hun bosatt i Paris, med opphold i Danmark 1947-1952. Hun var medlem av den avantgardistiske kunstretningen Linien 1 1937-39, av COBRA 1948-1951, og stilte ut på Høstutstillingen 1948 og Den Frie Udstilling fra 1968. Hun arbeider med enkle formelementer, og har en interesse for ikke-europeisk skulptur. Hun har abeidet i gips, tre, jern og også satt sammen verk av objets trouvés. De tidlige gipsfigurene Fugle med unge og To levende vesener (1935) er senere støpt i bronse. En del senere arbeider har hun tilintetgjort.
Sonja Ferlov Mancoba, 1984. Foto: Johnny Bonne / Ritzau Scanpix / NTB

VERA NILSSON
VERA NILSSON (1888-1979) utdanner seg til tegnelærer i Stockholm i årene 1906-1909, hun studerer deretter for Carl Wilhelmson på Valand i Göteborg og får etter hvert tillatelse av foreldrene sine til å reise til Paris 1911. Vera Nilsson søker seg til Académie de la Palette der kubistern Henri Le Fauconnier underviser. I 1912 ser hun en betydningsfull utstilling i Köln der malerier av van Gogh og El Greco fanger interessen hennes. Nilsson hadde sin debututstilling i København sammen med kollega Mollie Faustman i 1917. Den danske anmeldelsen sier at arbeidene er originale uten spor av kvinnelige kvaliteter. Hun debuterer i Sverige på utstillingen Yngre svenska konstrnärer på Liljevalchs i Stockholm og får gode kritikker. 1920-1925 arbeider Vera Nilsson på Öland og i Paris og deltar i to store samlingsutstillinger i Göteborg og i Stockholm. 1927-1928 er hun Ester Lindahl-stipendiat i Italia sammen med datteren. I løpet av sin karriere har Nilsson kun fire separatutstillinger. Siri Derkert og Vera Nilsson treffes på 1930-tallet og blir venner og hjelper hverandre på ulike sett. I 1954 velges hun inn i Akademien för de Fria Konstnerna som første kvinne på 1900-tallet. I 1979 arbeider hun med Fredskortet (KVINNOR STOPPA UTRUSTNINGARNA) som selges for det internasjonale kvinneforbundet for fred og frihet.
Vera Nilsson. Foto: Jan de Meyre / CCBY Stadsmuseet i Stockholm

DORO ORDING
DORO ORDING (1901-1993) studerte ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1920-årene. Hun var elev av Marcel Gromaire i Paris i 1934. Utover i 30-årene ble Ordings bilder tydelig påvirket av Carl von Hannos sosial-realistiske motivkrets og kubistisk kantete formspråk. Ordings sterke engasjement i arbeidernes harde slit og livsvilkår kommer fram bl.a. i en rekke større bilder malt fra Tyssedal, Flekkefjord og Andenes. I 1950- og 60-årene var Ording med å kjempe fram det abstrakte maleri i Norge, sammen med den yngre generasjon med Jakob Weidemann, Inger Sitter, Ludvig Eikaas og Gunnar S. Gundersen. O.s abstrakte formspråk utviklet seg i landskapsbilder og motiver fra Sørlandet, Portør og Kragerøs skjærgård, malt i 40-årene. Stofflighet og struktur i landskapet ble etter hvert like viktig som naturinntrykkene. Ording drev malerskole i mange år, først sammen med sin mann Carl von Hanno, senere alene. I 1946 startet hun de frie farge- og formingskursene i AOFs regi og gjorde i mange år en stor innsats som kunstpedagog og drivkraft i Arbeidernes Kunstsirkel.
Doro Ording, u.d. Foto: Illustrert Norsk kunstnerleksikon, 1956, O. Væring.

SIDSEL PAASKE
Sidsel Helene Paaske (1937-1980) var en norsk kunstner. Hun startet på Statens håndverks- og industriskole i 1956, men måtte slutte etter et halvt år på grunn av at hun var blitt gravid. Paaske fullførte siden en utdannelse som formingslærer, selv om hun mente at tekstil ikke passet henne. Paaske startet med å lage tekstilkunst, men utviklet seg raskt og jobbet i løpet av sin karriere med tegning, maling, grafikk, emaljekunst, musikk, smykkekunst, og til og med poesi. Gjennom sin deltakelse i både Gruppe Gullfisken og Skippergata-Miljøet ble hun en sentral person i Oslos kunstmiljø i perioden 1965-1980, og hadde sin debututstilling ved Unge Kunstneres Samfund i januar 1966, til god kritikk. Hun ble senere viseformann i organisasjonen. Fra 1978 til 1980 var hun redaktør for Billedkunstneren, og i 1979 kom hun ut med poesiboken indigo. Hun illustrerte i tillegg diktsamlingen Hekt av Jan Erik Vold som kom ut i 1966. I løpet av sin korte karriere rakk hun å ha over ti soloutstillinger og deltok i mange gruppeutstillinger. Hun sang med Don Cherry, var fagpolitiskt aktiv og gjorde audiovisuelle samarbeidsprosjekter med blant andre Arne Nordheim og Jan Garbarek. I 1966 laget hun skulpturen Brent fyrstikk som er blitt beskrevet som Norges første popkunstverk. Det er spekulert i at den amerikanske popkunsten Claes Oldenburgs Extinguished Match, en av de viktige objektene i moderne kunsthistorie, er inspirert av hennes kunstverk.
Sidsel Paaske døde av hjernesvulst i en alder av 43.
Sidsel Paaske, 1979. Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum

AASE TEXMON RYGH
AASE TEXMON RYGH (1925-2019) var en norsk billedhugger som regnes som en av pionerenefor etterkrigstidens modernistiske kunst. Hun utdannet seg ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i årene 1944–1946 og fortsatte studiene ved Det kongelige danske kunstakademi i København fra 1948 til 1949. Aase Texmon Rygh hadde fra 1950 en rekke utstillinger i Norge og utlandet. Hun regnes som en pioner for den abstrakte skulpturen i Norge og var en av Norges første modernister. I 1992 ble hennes verker presentert på en retrospektiv utstilling i Henie-Onsad kunstsenter. Hun hadde både soloutstillinger og deltok i gruppeutstillinger i GAD i Oslo, i Bergen Kunstmuseum og Middelheim-museet i Antwerpen (1959 og1979) og i biennalen i São Paulo i 1963. Hun var representert med flere verk underdOCUMENTA (13) i 2012 i Kassel.
I 2014 presenterte Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design en separatutstilling medTexmon Ryghs arbeider i museets avdeling på Bankplassen i Oslo under tittelen «AaseTexmon Rygh. Modernisme for alltid». Et av hennes hovedverk er de såkalte møbius-skulpturene hvor hun har brukt Möbius’ matematiske prinsipper til å lage serier rundt temaet «evighetens form».
Aase Texmon Rygh, 2014. Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli

TEDDY RØWDE
TEDDY RØWDE (1911-1994) gikk ut fra Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1928. I årene 1929-1931 var hun elev av Axel Revold på Kunstakademiet, avbrutt av et utenlandsopphold i 1929 da da hun studerte ved Akademie Julian. I Oslo tok hun også timer hos Per Krohg. Etter at Røwde ble uteksaminert fra kunstakademiet i Oslo i 1931, flyttet hun til Paris for å fortsette studiene. Der fikk hun en venn for livet, en svart amerikansk kunstner som vi nå bare kjenner som ‘Dot’, og som tok henne med til New Orleans og landsbygda i Louisiana. Senere reiste hun til Ungarn, Mexico og Haiti og anvendte sin særegne kunstneriske visjon på landskapene og menneskene som jobbet i dem. Arbeidene hennes preges av en tidkrevende teknikk, der små tette og pastose strøk samler seg til hele fargeflater. Kunstneren går tett inn på motivet og formidler plantene i et maurperspektiv, hvor skjønnheten ved alt som vokser og gror er formidlet ved hjelp av former og farger. I sin senere karriere foretrakk hun små formater. Hennes mest benyttede motiver var landskaper, genrebilder fra USA og barneportretter. Hun etterlot seg en meget liten malerproduksjon, om lag 60 malerier. Teddy Røwde illustrerte Wergeland-antologien Ånd og ild i 1946.
Gerd Ragna «Teddy» Røwde, ca. 1930-1935. Foto: Ukjent fotograf/Oslo Museum

SIGRID MARIA SCHAUMAN
SIGRID MARIA SCHAUMAN (1877-1979) ble født i Chuguyev, dagens Ukraina. Etter å ha bodd i Radom, Polen, kom Schaumans tilbake til Finland i 1885 ettersom moren hadde dødd i 1884. I 1899 begynte Sigrid studiene på tegneskole i Helsingfors, hvor lærerne hennes inkluderte Carl Jahn og Helene Schjerfbeck. I 1901 deltok hun for første gang i en gruppeutstilling på Ateneum. I 1904 myrdet Schaumans bror, Eugen Schauman, Finlands guvernør, Nikolai Bobrikov. Etter dette flyttet hun til København, Danmark, og fortsatte å studere i Firenze og i Paris, hvor hun var på Academie de la Palette i 1910 før hun reiste i Egypt. I 1920 startet Schauman arbeidet i avisen Dagens Press (fra 1922 Svenska Pressen, fra 1945 Nya Pressen) som kunstkritiker, og jobbet for avisen i nesten 30 år og publiserte over 1500 kunstanmeldelser, intervjuer og reiserapporter. I 1939 besøkte hun Roma og Paris. Hun trakk seg tilbake i 1949, men fortsatte å male på et stipend gitt av Helsingfors by og en kunstnerpensjon fra staten Finland. I løpet av 1950-tallet reiste Schauman ofte i Frankrike og Italia. Hun var grunnlegger av Prisma-gruppen av kunstnere i 1956. Sigrid Schauman ga ut en biografisk bok «Min bror Eugen Schauman» i 1964.
Sigrid Schauman med sin kusine Elin, ca. 1891-1910- Foto: Hugo Tåhlin/Historian kuvakokoelma, Museiverket

JORONN SITJE
JORONN SITJE (1897-1982) studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1915–19 under Lars Utne og Oluf Wold-Thorne. Hun oppholdt seg i Paris i årene 1920-1923 med stipend fra Johannes Sejersted Bødtker, i lære hos blant andre Othon Friesz. Hun debuterte i 1923 med overjordiske motiv hos Blomqvist Kunsthandel. Utover 1930-tallet malte hun mennesker og landskap og hadde flere utstillinger med bilder fra tiden 1928–39 da hun var bosatt i Kenya, der ektemannen Fridtjof Lous Mohr (1888–1942) dyrket kaffe og mais på «Kanga farm». I mellomkrigstiden skildret hun også omskjæring og jøder på flukt.
Hun var bosatt på Hønskollen i Asker 1939–72. Sitje hadde Henrik Sørensen som nærmeste faglige støtte. Hun var også nabo og bekjent av Karen Blixen som ba Sitje om å illustrere sin bok «Syv fantastiske fortellinger» i 1935; noe Sitje avslo av beskjedenhet.
Hennes bilder er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Oslo kommunes kunstsamlinger, Atheneum i Helsingfors, Göteborgs Konstmuseum, Malmö Museum og Moderna Museet i Stockholm.
Joronn Sitje. Foto: familiearkiv.

INGER SITTER
INGER SITTER (1929-2015) vokste opp i Antwerpen, men begynte 15 år gammel på Statens kunstakademi i Oslo. Der var hun elev av Per Krohg, Axel Revold og Jean Heiberg. Året etter flyttet familien tilbake til Antwerpen, og hun fortsatte på Institut Supérieur des Beaux-Art i Antwerpen fra 1946 til 1950. I 1948 var hun elev ved André Lhotes malerskole i Paris. Hundeltok på Høstutstillingen første gang i 1948. Hun var elev av Stanley William Hayter, Atelier 17 i Paris 1954–55 og 1956–57. I en tiårsperiode var hun gift med kunstneren Carl Nesjar, som hun møtte i 1953. De fikk en datter i 1958. I store deler av sitt liv var hun bosatt i utlandet. Hun hadde et hus i landsbyen Villa Faraldi i Nord-Italia, og bodde senere i den gamle bydelen i Antibes i Sør-Frankrike. Sitter hadde sin gjennombruddsutstilling i Galleri Per i 1956, og ble karakterisert som nonfigurativ modernist. Hun holdt også separatutstillinger i Galleri Haaken 1964, Kunstnernes Hus 1974, Henie-Onstad Kunstsenter 1987. Sitter var med på å utføre dekorasjoner til Regjeringsbygningen sammen med Carl Nesjar og Odd Tandberg. Verket «In the picture» (1964) er kåret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk.
Sitter var den første kvinnelige professor ved Statens kunstakademi i Oslo fra 1981 til 1984.Kunstpolitisk var hun også svært aktiv. Hun ble medlem av Norsk kulturråd da det ble grunnlagt i 1964, og satt i styret til 1968. Hun var med å stifte Sosialistisk Kulturarbeiderlag i 1968.
Inger Sitter, u.d. Foto: Illustrert Norsk kunstnerleksikon, 1956/ O. Væring.

MOUCHE THOMSEN
MOUCHE THOMSEN (1918-1984) var en norsk maler og grafiker. Thomsen studerte ved Statens håndverks-og kunstindustriskole (SHKS) på begynnelsen av 1930-tallet. Hun var en av Kai Fjells veldig få elever. Hun fikk undervisning hos ham i 1939 og 1940, men det er ikke lett å finne noen direkte inspirasjon fra Fjell i hennes kunst. Mot slutten av andre verdenskrig, fra 1944 til 1945, var hun elev av Otto Sköld i Stockholm.
Thomsen debuterte med abstrakt maleri i 1949. Utover på 1950-tallet malte hun i et mer figurativt formspråk, men her ser vi allikevel den konstruktive strukturen som kjennetegner hennes komposisjoner. Med variasjoner innenfor dette komposisjonsprinsippet, beveger hun seg fra tidlig 1960-tall og utover på 1970-tallet fra lett organiske eller uregelmessige formelementer plassert på en homogen flate, til et maleri med et strengt, geometrisert og mer rigid formspråk med skarpt avgrensede, rene fargefelt og striper. På overgangen mellom 1970- og 1980-tallet får disse motivene ha konkrete titler. Med dette viser Thomsens til en inspirasjon og et nært forhold til naturen.
Mouche Thomsen. Foto; Bjørn Sigurdssøn / NTB

ELSA THORESEN
ELSA THORESEN (1906-1994) ble født i Minnesota, USA med norske foreldre. Hun studerte ved Statens Kunst og Håndverksskole i Oslo 1924-27, og ved Kunstakademiet i Oslo 1927-28 og 1929-30, og ved Académie des Beaux-arts i Brussel, Belgia 1927-29. Fra 1935 til 1944 bodde og jobbet Elsa Thoresen i Danmark, hvor hun var aktiv i sirkelen rundt de surrealistiske kunstnerne i Norden (Wilhelm Freddie, Rita Kernn-Larsen og Halmstadgruppen), magasinetKonkretion og Vilhelm Bjerke Petersen, som hun var gift med.
Elsa Thoresen en figurativ surrealist. Hennes malerier er har ofte gjenkjennelige figurer, som imaleriene til Salvador Dali og René Magritte. Sammen med Bjerke Petersen jobbet hun med å lage kunst i samfunnet, og lagde veggdekorasjoner blant annet i skolene og hjemme. Fra 1935 deltok hun i gjennomføringen av en stor dekorasjonsoppgave på Højdevangens skole(Amager) betalt av New Carlsberg Foundation. Vilhelm Bjerke Petersen startet dette dekorasjonsprosjektet i 1932, som ble fullført i 1937.Og i 1939 utførte hun sammen medVilhelm Bjerke Petersen en stor dekorasjonsoppgave i eiendommen Ved Volden iChristianshavn. De laget malerier i forskjellige størrelser for 13 trapperom. De ni av maleriene er signert av begge kunstnerne.
Elsa Thoresens verk kan oppleves på Kunstmuseet i Tønder, som er en del av Museum Sønderjylland.
Elsa Thoresen, u.d. Foto/Copyright: Elsa Thoresens familie

NÍNA TRYGGVADÒTTIR
NINA TRYGGVADÒTTIR (1913-1968) studerte kunst i Reykjavik under Ásgrimus Jónsson, en slektning av hennes far. Fra 1933-1935 tok hun klasser hos Finner Jonsson og Johann Briem. Hun flyttet til København i 1935 hvor hun studerte på kunstakademiet. Etter akademiet studerte hun videre i Paris. I 1942 flyttet hun og kunstnerkollegaen Louisa Matthíasdóttir til New York City for å studere ved Art Students League i New York og utvikle kunsten sin videre. Der deltok hun aktivt i byens kunstscene. I 1949 giftet hun seg med Alfred L. Copley (aka L. Alcopley). Senere samme år dro hun til Island for et kort besøk. Der ble hun informert om at hun ikke var i stand til å returnere til USA fordi hun ble mistenkt for å være en kommunistisk sympatisør. I løpet av eksilet fra USA bodde hun forskjellige steder i Europa, blant annet Island. Copley ble med henne i Paris hvor de bodde i noen år sammen med datteren Una Dóra Copley, født 1951. De returnerte til New York City i 1959 hvor Nína fortsatte å arbeide. I løpet av alle årene i utlandet fortsatte Nína å stille ut på Island, og kunsten hennes var viktig for utviklingen av islandsk modernisme. Hun baserte ofte komposisjonene sine på naturen der islandsk landskap og nordisk lys spilte en viktig rolle.
Nína Tryggvadóttir, 1956 ©Andrés Kolbeinsson/Reykjavik Museum of Photography

CHARLOTTE WANKEL
CHARLOTTE WANKEL (1888-1969) fikk først undervisning i tegning av Jacob Sømme på Kambo i Jeløy. Etter at faren døde i 1907, flyttet familien til Kristiania og hun ble elev hos Harriet Backer og Henrik Sørensen. Våren 1910 studerte hun en kort tid hos Henri Matisse. I begynnelsen av 1920-årene reiste hun tilbake til Paris og var elev hos Pedro Araujo. Fra 1925 til ca. 1927 studerte hun hos Amedée Ozenfant og Fernand Leger på Académie Moderne. Tiden i Paris i 1920-årene fikk stor betydning for hennes videre utvikling som kunstner. Hun ble dristig og malte puristiske og kubistiske non-figurative bilder i blågrå, brunt, gul, oker og gammelrosa. Wankel deltok på mange viktige utstillinger i Paris, bl.a. på “L’Art d’Aujourd’hui” 1925. Her stilte hun ut sammen med mange kjente kunstnere, bl.a. Piet Mondrian, Pablo Picasso, Constantin Brancusi, Juan Gris, Sonia og Robert Delaunay og Amédée Ozenfant. Utstillingen fikk mye presseomtale og var den første større internasjonale mønstring av avantgardekunst etter den første verdenskrig. Wankel tok initiativet til utstillingen Åtte skandinaviske kubister i Kunstnerforbundet i 1927. Utstillingen fikk hard medfart i pressen og Charlotte Wankel ble skuffet over kritikk og motgang i Norge. De siste årene av sitt liv deltok hun ikke i kunstlivet, og hun sluttet å stille ut.
Charlotte Wankel, ca.1915-20. Foto: Privat