AVLYST Forfattersamtale: Finn Skårderud og Maria Kjos Fonn

Forfattersamtalen er dessverre avlyst grunnet sykdom. De som har kjøpt billetter vil få pengene refundert. Ved spørsmål, kontakt info@skmu.no. 

Den finske kunstneren Iiu Susiraja presenterer selvportretter der hun iscenesetter sin egen kropp, med selvironi, men også sårhet. Hun har gjort vrengebildet av den tradisjonelle selfien til sitt spesialfelt, og opplever stor interesse for fotokunsten sin. I forbindelse med denne utstillingen lar vi psykiater Finn Skårderud og forfatter Maria Kjos Fonn møtes til en samtale om kropp, identitet og selvbilde.

Finn Skårderud (f. 1956) er psykiater, forfatter og professor. Skårderud er stifter av og administrerende direktør for Villa SULT, Stiftelsen Institutt for Spiseforstyrrelser, et senter for forebygging, behandling, forskning og kulturformidling. Han driver egen psykoterapeutisk praksis i Oslo, samt at han arbeider som psykiater for Norges Olympiske Komité. Han er en internasjonalt anerkjent ekspert på spiseforstyrrelser. Han er også medgründer av Institutt for mentalisering. Han er tilknyttet Norges Idrettshøgskole, Seksjon for kroppsøving og pedagogikk, som professor II. Skårderud er også engasjert i tverrfaglige tilnærminger til psykisk helse, med vekt på å lese fenomener ut fra både humanistiske, kulturelle, estetiske og medisinske tilnærminger. Skårderud har lenge vært opptatt av å formidle fag gjennom populære sjangere, og har således en omfattende virksomhet som faglitterær forfatter, skribent og formidler. Han har også skrevet skjønnlitteratur. Han skriver regelmessig for Aftenpostens kulturredaksjon.

Maria Kjos Fonn (f. 1990) debuterte med den kritikerroste novellesamlingen «Dette har jeg aldri fortalt til noen» i 2014. Hun ble nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris for samlingen og mottok Aschehoug forlags debutantstipend. Hun studerer litteraturvitenskap og arbeider som frilansskribent. Andreboka hennes, «Kinderwhore» ble også kritikerrost. Moren til Charlotte er alltid hjemme, likevel er hun aldri der. Hun bruker mesteparten av tiden til å sove, og sterke medisiner for å holde seg i søvn. Når moren ikke sover, gir hun Charlotte nye fedre. Én av dem viser henne et glimt av at noe annet og bedre er mulig. Men det varer altfor kort, så kommer det en ny far. Som tolvåring opplever Charlotte noe hun ikke har forutsetning for å ta innover seg. Etterhvert fatter hun nytten av morens pillebruk, glad for å oppdage at det finnes måter å skru av følelsene sine på. Snart lever Charlotte med stor avstand både til seg selv og til andre. Er det mulig å komme seg ut av en barndom med så destruktive mønstre?

Arrangementet er et samarbeid med Norsk Forfattersentrum Sørlandet.