Finansiering

Kunstsilo er estimert å koste 610 millioner kroner. Kostnader for inventar og utstyr er medtatt i rammen med 17 MNOK slik at kostnadsrammen for selve byggeprosjektet er 593 MNOK ekskl. mva.

Prisen oppgis uten merverdiavgift, fordi Kunstsilo allerede er godkjent for fradrag for merverdiavgift.

Finansiering
Illustrasjon: Mestres Wåge Arquitectes og Mendoza Partida/ BAX

Kunstsilo finansieres slik:

 

 

Kulturdepartementet 175 millioner kroner
AKO Kunststiftelse 110 millioner kroner
Cultiva 100 millioner kroner
Lån 80 millioner kroner
Kristiansand kommune 50 millioner kroner + prisstigning
Salg eksisterende lokaler 35 millioner kroner (takst)

Private aktører, sponsorer

30 millioner kroner
Vest-Agder fylkeskommune 25 millioner kroner
Aust-Agder fylkeskommune 5 millioner kroner
SUM FINANSIERINGER 610 millioner kroner

 

Kostnader

Byggekostnad 520 millioner kroner
Forventede tillegg 26 millioner kroner
Usikkerhetsavsetning 22 millioner kroner
Prisregulering 25 millioner kroner
Interiør 17 millioner kroner + prisstigning
SUM KOSTNADER 610 millioner kroner

 

Kunstsilo finansieres slik:

Kulturdepartementet 175 millioner kroner
AKO Kunststiftelse 110 millioner kroner
Cultiva 100 millioner kroner
Lån 80 millioner kroner
Kristiansand kommune 50 millioner kroner + prisstigning
Salg eksisterende lokaler 35 millioner kroner (takst)

Private aktører, sponsorer

30 millioner kroner
Vest-Agder fylkeskommune 25 millioner kroner
Aust-Agder fylkeskommune 5 millioner kroner
SUM FINANSIERINGER 610 millioner kroner

 

Kostnader

Byggekostnad 520 millioner kroner
Forventede tillegg 26 millioner kroner
Usikkerhetsavsetning 22 millioner kroner
Prisregulering 25 millioner kroner
Interiør 17 millioner kroner + prisstigning
SUM KOSTNADER 610 millioner kroner

 

Besøkstall

I 2018 hadde SKMU 45.000 besøkende – en økning på 50 prosent fra året før. Likevel er det langt igjen til målet om 150.000 besøkende i det første fulle driftsåret i Kunstsilo. Målsettingen er ambisiøs, men ikke umulig å nå.

Det er flere effekter og tiltak som ligger til grunn for det høye ambisjonsnivået. Vi ser at andre dyktige drivere av nordiske museer har hatt stor publikumssuksess over tid. Kunstsilo vil lære og la seg inspirere av disse.

Noen av de viktigste virkemidlene er:

UTVIDEDE ÅPNINGSTIDER: Til nå har Sørlandets kunstmuseum stort sett hatt åpent mellom 11 og 17 på hverdager, altså i et tidsrom da folk flest er på jobb og ikke har mulighet til å besøke museet. De fleste museer i Norge, og også andre steder, har kun åpent på dagtid. SKMU har siden 2018 hatt langåpent hver onsdag for å se om flere og andre folk da oppsøker museet. Erfaringene viser at utvidede åpningstider har en betydelig positiv effekt, og forklarer en stor del av publikumsveksten som museet har opplevd fra 2017 til 2018. Kunstsilo planlegger å ha åpent flere kvelder i uken og dermed bli langt mer tilgjengelig når folk har fri. Slik får nye publikumsgrupper anledning til å besøke museet.

MER KUNST: Mer å se. Mer å oppleve. Kunstsilo vil være mer attraktiv å besøke fordi den inneholder langt mer enn dagens museum. Kunstsamlingene som SKMU disponerer mer enn dobles i volum, og danner grunnlag for innhenting av andre, temporære utstillinger gjennom året.

AKTUELL: Kunstsilo vil ta utgangspunkt i tidsaktuelle temaer – det som rører seg i samfunnet – og illustrere, kommentere og problematisere disse temaene gjennom kunsten. Folk skal oppleve at Kunstsilo er relevant og til stede i samfunnsdebatten.

VARIASJON: Innholdet i Kunstsilo vil variere veldig. Kunstsilo vil alltid skape anledninger for gjestene til å komme tilbake.

BYGNINGEN: Det spektakulære silobygget vil av egen kraft trekke besøkende. Folk vil ha lyst til å oppleve bygget sammen med kunsten.

TURISTSTRØMMER: Kunstsilo ligger strategisk plassert i forhold til store turiststrømmer. Color Line frakter hvert år 1 million mennesker til og fra Kristiansand, Dyreparken har 1 million besøkende, Kilden har mer enn 200.000 besøkende og Kristiansand by mottar 150.000 cruisegjester. Om Kunstsilo klarer å være aktuell for en liten prosentdel av disse menneskene, vil det generere titusenvis av besøkende. Fem prosent av Dyreparkens gjester, for eksempel, er 50.000 mennesker.

ANDRE LYKKES: Flere kunstmuseer i Norden har opplevd sterk økning i antall besøkende. I Århus er ARoS blitt en gigant med mer enn 700.000 besøkende i året og har hatt en formidabel utvikling etter at man flyttet inn i et nytt bygg. Før den store satsingen på kunst og kultur i Århus, hadde byens gamle kunstmuseum beskjedne 60.000 besøkende i året. I Norge klarer Blaafarveverket, som ikke ligger spesielt sentralt plassert på Modum, å trekke 150.000 besøkende i løpet av en kort sesong. Det er mange dyktige museumsdrivere i Norden som Kunstsilo kan sammenlikne seg med. Flere synliggjør realismen i å innfri store ambisjoner dersom man har et godt produkt som ivaretas av kompetente mennesker.