22. juni–17. november 2019
11 nordiske. Kunstnere fra Tangen-samlingen
Bli kjent med den viktigste samlingen av nordisk modernisme.
Nicolai Tangen er en kunstsamler med mastergrad i kunsthistorie fra Kristiansand, som i dag bor i London og jobber som fondsforvalter. I løpet av 25 år har han bygd opp den mest sentrale samlingen av norsk og nordisk modernistisk kunst fra perioden 1930-1980. Samlingen utgjør rundt 2700 verk og vokser stadig – og har fått navnet Tangen-samlingen.
På Sørlandets Kunstmuseum kan du i hele sommer og høst oppleve et utvalg på 11 kunstnere fra Tangen-samlingen, valgt ut for å formidle mangfoldet i samlingen. Vi har valgt å vie et rom til hver kunstner. Dette konseptet reflekterer Nicolai Tangens egen tilnærming, med fokus på hele kunstnerskap og hele verksgrupper. Utstillingen omfatter både maleri, skulptur, grafikk og fotografi, og viser spennvidden i perioden, fra en sosialt engasjert kunst til ren abstraksjon. For Tangen har det har vært en bevisst strategi å både samle internasjonalt kjente navn, men også å inkludere mindre kjente kunstnerskap som nå opplever fornyet interesse både i Norden og utenfor.
I utstillingen har vi også valgt ut ét verk av hver kunstner, og laget et lite dypdykk i form av et lydspor i podcastformat. Disse er markert med QR-koder ved de aktuelle verkene, og man hører miniforedraget gjennom sin egen mobiltelefon.
Også interesserte utenfor museet kan høre podcastene. De ligger her: https://11nordiske.simplecast.com/
De kan også høres på Spotify og Apple.
Les kunsthistoriker Frida Forsgrens anmeldelse av utstillingen her og Magasinet KUNST sin anmeldelse her.
Se arrangementer tilknyttet utstillingen
Mer om Tangen-samlingen:
Samlingen er bygd opp gjennom 25 år og er den mest sentrale samlingen med norsk og nordisk modernistisk kunst fra perioden 1930 til 1980. Den blir overført til AKO kunststiftelse, finansiert av Tangens britiske veldedighet, The AKO Foundation. En samarbeidsavtale med AKO Kunststiftelse har gitt museet evigvarende disposisjonsrett til samlingen, til glede for byens og landsdelens befolkning. Den vil utgjøre kjernen i den storslagne Kunstsiloen som planlegges i byens havneområde, rett ved siden av Kilden Teater- og Konserthus.
De 11 kunstnerne
Reidar Aulie
Den norske maleren Reidar Aulie (1904-77) innleder utstillingen. Med sin politiske kunst og motiver som både skildrer sosial urett og det moderne storbylivet tok han opp arven etter sin lærer, Christian Krohg (1852-1925), den viktigste norske kunstneren på 1800-tallet innen engasjert kunst.
Asger Oluf Jorn
Mens Aulie representerer en figurativ og politisk tradisjon, er den danske kunstneren Asger Oluf Jorn (1914-73) eksponent for en ekspressiv og eksistensiell retning. Han var initiativtaker til den nord-europeiske kunstnergruppen COBRA som eksisterte i 1948-1951, sammen med nederlenderen Constant (1920-2005) og belgieren Christian Dotremont (1922-79). Navnet består av CO (Copenhagen), BR(Brussels) og A(Amsterdam), og til tross for kort levetid, har gruppen fått en stor internasjonal betydning. Jorns malerier har både abstrakte og figurative elementer, i form av små, menneske- og dyrelikende skikkelser. Hans kunst utviklet seg under påvirkning fra surrealismen og primitiv kunst i en stadig friere og mer fabulerende retning, også inspirert av barns spontane uttrykk.
Sonja Ferlov Mancoba
Den danske skulptøren Sonja Ferlov Mancoba (1911-84), som i mange år var bosatt i Paris, står i en liknende internasjonal tradisjon. De halvabstrakte skulpturene, som ofte likner masker, er inspirert av afrikansk og meksikansk kunst. Kunstnerskapet er i de senere år blitt trukket frem i lyset, og hun ble i 2019 hedret med en stor retrospektiv utstilling på Statens Museum for Kunst i København.
Kåre Kivijärvi
Fotografiet spiller en viktig rolle i kunsten på 1900-tallet, og Kåre Kivijärvi (1838-91), med kvensk bakgrunn, er en viktig representant for dokumentargenren i fotografiet. Han dokumenterte i sine dramatiske sort-hvitt bilder både samenes liv på vidda i Finnmark og det harde og farlige arbeidet til trålfiskerne på Ishavet.
Elina Brotherus
Utstillingens andre fotograf, den internasjonalt anerkjente kunstneren, Elina Brotherus (f. 1972), fra Finland, har derimot valgt en annen tilnærming. Hun iscenesetter seg selv og sin egen biografi i eksistensielle bilder. Med relevans ut over det personlige tematiserer hun ulike aspekt ved kvinners liv. I tillegg utforsker hun landskapsgenren og anvender motiver hentet fra kunsthistorien.
Ryszard Warsinski
Det eksistensielle er i høy grad til stede i verkene til den polsk-norske kunstneren Ryszard Warsinski (1937-96). Han kom til Norge på midten av 1960-tallet, og i sine verk, som ofte avbilder demoniske figurer, brakte han med seg impulser fra en mellomeuropeisk surrealistisk tradisjon.
Ola Billgren
Warsinskis tilnærming står i skarp kontrast til den svenske maleren Ola Billgren (1940-2001) og hans figurative kunst. Motivene hans, i en nyrealistisk stil, viser ofte hverdagslige interiører, hentet fra vanlig leiligheter, urbane miljø i storbyen eller romantiske landskapsbilder. Billgrens kunstnerskap har i de senere år fått fornyet oppmerksomhet, og er en viktig del av Tangen-samlingens satsing på nordisk kunst som tidligere ikke er blitt viet særlig oppmerksomhet.Den abstrakte kunsten har en særlig sentral plass i Tangen-samlingen, og dette reflekterer den viktige plassen som kunstuttrykket inntar i norsk og nordisk kunsthistorie fra slutten av 1940-tallet.
Anna Eva Bergman
I norsk sammenheng er Anna Eva Bergman (1909-87) en helt sentral kunstner på dette feltet. Hun oppholdt seg i mange år i Frankrike, og fra rundt 1950 maler hun hovedsakelig abstrakt. Inntrykk fra flere reiser til Nord-Norge satte varige spor i naturinspirerte malerier hvor fjellformasjoner i mørke farger kombineres med overflater i sølv og gull.
Jørgen Dobloug
Bergmans poetiske inntrykk fra naturen danner en slående kontrast til Jørgen Dobloug (1945-2018). Han studerte ved Staatliche Kunstakademie i Düsseldorf 1971-78, og maleriene hans har en nær tilknytning til periodens avantgardekunst i Europa og USA. Arbeidene varierer fra et strengt, geometrisk maleri, inkludert grid-mønster, til lekne verk utført med et røft, nærmest ekspressivt, strøk. Dette er et norsk kunstnerskap som fortjener større oppmerksomhet.
Albert Mertz
Også den danske kunstneren Albert Mertz (1920-90) og hans kunstnerskap har i de siste årene fått fortjent interesse. Han eksperimenterte med ulike kunstneriske uttrykk, men er mest kjent for en gruppe beslektede verk basert på fargene rødt og blått. Det var på 1960-tallet at han begynte å arbeide med denne fargekombinasjonen, som en slags gjentakende, konseptuell tilnærming hvor den røde og blå fargen verken betegner eller uttrykker noe, men eksisterer som et «objekt» i kraft av seg selv. De to vil aldri være i harmoni, men opptrer mer som et spenningsfylt og dialektisk uttrykk.
Lars Gunnar Nordstöm
Lars Gunnar Nordström (1924-2014) begynte sin karriere på 1940-tallet, og er den mest sentrale kunstneren innen abstrakt kunst i Finland, også internasjonalt. Han er mest kjent for sine geometriske malerier fra rundt 1949 og fremover. Både maleri og trykk er variasjoner av buede og rette linjer, sterke farger og flater i dynamiske komposisjoner, som ofte var inspirert av jazz.