William Kentridge

Utstillingen varer fra 25 mai til 18 august og viser arbeidene 7 fragments for Georges Méliès, Day for Night og Journey to the Moon.  
25. mai - 18. august 2019
William Kentridge
William Kentridge. Video still from Auto-Didact, 2003

Tegning, animasjon, performance, musikk og film kombineres i denne utstillingen der kunstneren William Kentridge selv er hovedpersonen. Ved å kaste et blikk på sin egen kunstneriske prosess avdekkes en verden der alt er mulig, og der potensialet som ligger i det å skape frigjør magiske og uventede hendelser. Arbeidene er også en hyllest til den franske filmpioneren Georges Méliès visjonære filmer, der det uvirkelige, rare og fantasifulle får råde.

William Kentridge fikk sitt kunstneriske gjennombrudd på slutten av 1980-tallet med sine kulltegninger, og tegning står fremdeles sentralt i hans produksjon. I perioden fra 1989-2011 laget han i alt ti filmer, Drawings for Projection, som tar utgangspunkt i tegningene. Filmene handler om hans fødeby Johannesburgs historie, både under og etter Apartheid regimet. Flere av ideene og motivene Kentridge benyttet seg av i Drawings for Projection, har han senere arbeidet videre med. I tillegg til å arbeide med Sør-Afrikas komplekse politiske historie, har han tatt for seg temaer som handler om menneskets følelsesliv og vår hukommelse i bredere forstand.

Kjøp billett

William Kentridge. Video still from Invisible Mending, 2003. 7 FragmentsKentridge er opptatt av hvordan vi mennesker navigerer i, og forstår den verden vi er en del av. I hans arbeider blir vi til stadighet konfrontert med vårt eget blikk, både dets muligheter og begrensninger. Et viktig poeng for Kentridge er at det å se er et selvbedrag, vi tar ikke bare opp informasjon- vi utelater, endrer og føyer til informasjon på bakgrunn av hva vi allerede vet om verden. Likevel tar vi ofte det vi ser for sannhet. Kentridge er derimot opptatt av å vise hvordan det vi der konstrueres av oss selv. Et grep han benytter er å la en tegning danne grunnlaget for en hel sekvens i en film. Tegningen filmes, deretter viskes deler av den ut og nye detaljer legges til før det filmes det på ny. En langsom og tidkrevende prosess, som til slutt resulterer i en levende tegning i stadig forandring. Nye betydninger dannes, på samme tid som tidligere tegninger blir liggende tilbake som spor på arket. Et bilde på at forståelse og betydning ikke er konstant og endelig definert, og at tidligere hendelser vil ha betydning for hvordan vi opplever det som skjer her og nå.

Filmene 7 fragments for George Méliès, Day for Night og Journey to the Moon er ett verk bestående av i alt ni projeksjoner. Filmene er en hyllest til den tidlige filmhistorien, og spesielt til den franske filmskaperen Georges Méliès (1861-1938) og hans magiske eksperimenter. Méliès var opprinnelig en fransk illusjonist og tryllekunstner, som på begynnelsen av 1900-tallet regisserte flere hundretalls filmer. Han var blant de første som tok i bruk spesialeffekter og illusjonstriks i sine arbeider, og regnes som fiksjonsfilmens opphavsmann. Le Voyage dans la Lune (Reisen til månen, 1902) er blant Mélies mest berømte filmer. Den handler om en gruppe vitenskapsmenn som foretar en reise til månen, alt iscenesatt av Méliès i hans filmstudio utenfor Paris. Méliès lot seg inspirere av den franske forfatteren Jules Vernes roman De la terre à la lune (Reisen til månen, 1865). I en tid der det å reise ut i verdensrommet var umulig, vakte både Vernes roman og Méliès film stor interesse og fasinasjon blant publikum. Arbeidene stilte spørsmål ved det trygge og kjente, ved å utforske og iscenesette det som enda ikke var oppdaget.

Kentridge har beskrevet sin måte å arbeide på som «Stone age film-making». Filmene hans er gammeldagse i uttrykket, med referanser både til sort-hvit stumfilm og slap-stick fra filmhistoriens barndom. Filmene hans er fulle av magiske transformasjoner. I Journey to the Moon forvandles kaffekannen plutselig til en romrakett, kaffekoppen blir en stjernekikkert og kaffeskålen en måne. Kameraets skildring av virkeligheten settes til side for tegningens frie fantasi.

Handlingen i Kentridge sine arbeider foregår, som hos Méliès, også i kunstnerens studio. Det er her tegningene skapes, de skisses opp, viskes ut og tegnes på nytt i en konstant fluks. Kentridge opptrer både foran og bak kamera, og filmene blir slik et bilde på kunstnerens kreative prosess.  Studioet blir en scene for en performance der også kunstnerrollen undersøkes, og det stilles spørsmål ved kunstneren som en autoritativ person. Gjennom å skape og tilintetgjøre åpner Kentridge opp for flere mulige virkeligheter, som peker utover studioets fastsatte rammer. Filmene unndrar seg en fast fortelling, slik at publikum selv må skape mening. Slik sett handler arbeidene om oss, og om hvordan vi som mennesker gjør verden rundt oss forståelig. Denne prosess er knyttet til vårt eget personlige utgangspunkt, til vår historie, hukommelse og tidligere erfaringer. Ved å peke på og fremheve det uvisse og de mange ulike muligheter som finnes, demonstrerer Kentridge at vår opplevelse av verden er et resultat av konstruksjon. Kentridge viser oss en verden som ikke henger sammen, men som vi likevel uavbrutt og på forskjellige måter skaper sammenheng i.

William Kentridge (f.1955) bor og arbeider i Johannesburg. Han er en av Sør-Afrikas mest profilerte samtidskunstnere, kjent for sine tegninger og animerte filmer. Siden hans deltakelse på Documenta X i 1997, har hans arbeidet blitt vist over store deler av verden. Kentridge har hatt flere store museumsutstillinger ved blant annet ved Moderna Museet i Stockholm (2007), SFMOMA i San Francisco (2009) og Museum of Modern Art i New York (2010).

Andre aktuelle utstillinger

Andre kommende utstillinger